Kun et fåtall prosent av befolkningen har matvareallergi. Blant de minste barna fra ett til tre år har 5-8 % reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 % som har matvareallergi/-intoleranse hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes.4 Ved allergi må man kutte ut helt de matvarene som gir reaksjoner. Ved intoleranse er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene. Selv om det teoretisk sett er mulig å reagere på alle typer fremmedproteiner, er det i praksis noen få matvarer som står for over 90 % av alle reaksjonene. Disse er kumelk, egg, fisk, skalldyr, trenøtter, peanøtter, hvete og soya.5 I tillegg til at det klør i munnen og halsen, kan matallergi føre til hudplager, vondt i magen, diaré, oppkast, eksem og elveblest.
Barn rammes i større grad av matallergi enn voksne. Allergi mot egg, melk, peanøtter og fisk oppstår ofte i løpet av de første leveårene. Små barn kan iblant også få midlertidige, ikke-allergiske reaksjoner på ulike frukter. Det kan blant annet fremstå som utslett og rødme rundt munnen. Heldigvis er de fleste kvitt matallergi før skolealderen. Nøtte- og peanøttallergi har man derimot livet ut.6
Reaksjonene kan være alt fra milde til alvorlige, og noen ganger livstruende. Kløe i munn og svelg, og svelling i slimhinnene, kalles oralt allergi syndrom, og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever. Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn. Allergisk sjokk (anafylaksi) er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer, ofte oppkast, og kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet.4
Hvis du mistenker at barnet ditt har en matallergi, er det viktig å bli utredet av lege. Matallergi kan ikke kureres, men behandles ved at man slutter å spise maten man er allergisk mot. Har man likevel fått i seg noe man ikke tåler, kan det hende at en lege må skrive ut medisin. Hvis det er fare for at man kan rammes av et anafylaktisk sjokk, er det viktig at man alltid har med seg en adrenalinpenn siden dette er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling.